Førjulstid og takknemlighet
I mitt første innlegg har jeg lyst til å reflektere litt over den tiden vi er inne i nå – førjulstiden. For oss her i nord er det den mørkeste tiden på året. Sola har gått i hi i to måneder og den velkjente mørketiden har slått til.
Mange sliter med søvnen og har generelt lite energi i løpet av disse månedene. Og for de som ikke er helt kjent med begrepet fatigue, som mange sliter med etter kreftbehandling, så forestill deg at det var mørketid året rundt.. Noen, inkludert meg selv, kan bli litt melankolsk i denne siste måneden av året. Hvordan har året vært? Hva har skjedd i livet ditt dette året? Hva skiller seg ut og hva kommer du til å huske spesielt godt fra 2018?
Mange opplever nok førjulstiden som en stressende tid. Det er siste innspurt på jobb, gaver skal handles og hus skal vaskes og pyntes. Men det er også en tid for ettertanke og takknemlighet. Vi gir hverandre gaver for å vise at vi setter pris på hverandre og pynter oss og spiser god mat sammen. Desember for meg er en måned til å lage lys i mørket. Ved å vise de rundt meg at jeg setter pris dem, gjøre hyggelige ting for meg selv og for andre, blir desember full av lys og varme. Og det til tross for at vinteren og mørketiden står på som verst.
Jeg fikk min diagnose i februar 2013 og avsluttet behandlingen i oktober samme året. Dermed ble julen uberørt. Det er jeg svært takknemlig for. Det at jeg fikk feire julen hjemme, sammen med de som betyr så mye for meg, var den største gaven den julen. Men jeg kjenner mange som ikke var like heldig. Mange har fått diagnosen rett før jul, eller på selveste lillejulaften. Og jeg har venner som har vært innlagt på Radiumhospitalet igjennom julen. Men jul blir det på sykehusene også. Flotte ansatte steller i stand med stemning og pynt og gjør sitt beste for å gi pasienter en fin jul.
For meg har 2018 vært et år med mange nye erfaringer og mye å være takknemlig for. I september 2017 ble jeg med i et prosjekt som heter Mentorskapsprogrammet. Jeg var en av 7 deltakere som alle hadde hatt en form for sarkom. Hver av oss fikk en mentor som skulle være vår samtalepartner og rådgiver under prosjektet som varte til april i år. I mars dro vi sammen til Nepal i en uke. Det var en reise jeg vil huske for alltid. Målet med reisen var å komme ut av komfortsonen og se ting i et nytt perspektiv. Vi besøkte blant annet et barnesykehus, og det å oppleve forholdene på et sykehus i et av verdens fattigste land, gjorde sterkt inntrykk på hele gruppen.
Jeg er svært takknemlig for at jeg fikk kreftbehandling i Norge, og at jeg ikke ble syk i et land hvor foreldrene mine var nødt til å selge alt de eide for at jeg skulle få behandling og kanskje kunne overleve. Etter den reisen har jeg blitt mye mer takknemlig for det jeg har. Selv om behandlingen gjorde at jeg måtte ofre min kjære skulder, som var viktig i en aktiv jobb som PT, så er jeg takknemlig. Jeg fikk den beste behandlingen jeg kunne få og jeg overlevde. Og det uten at familien min måtte ofre jobb eller selge hus og bil.
Så innimellom alt julestresset, handling, matlaging og hektiske dager på jobb, ta deg tid til litt ettertanke. Hva ga deg påfyll og gjorde deg takknemlig i 2018?
Julemiddag med parykk i 2013