Å møte andre i samme situasjon

Hvorfor er det egentlig så fint å møte andre som har vært i samme eller lignende situasjon som det man selv har opplevd?

For to uker siden var jeg sammen med ni tidligere kreftpasienter og deres mentorer i Nepal. Fremtidige mentorskapsprogrammet vil gi personer behandlet for kreft en mentor i et år. Det gir også deltakerne en gruppe av likesinnede som kan få stor betydning. Hvorfor er det egentlig så fint å møte andre som har vært i samme eller lignende situasjon som det man selv har opplevd?

Tilbakemeldingene vi får, er blant annet «endelig skjønte jeg at jeg ikke var unormal. Det er faktisk helt normalt å føle og tenke som jeg gjør når man har vært gjennom denne behandlingen». 

Det er godt å vite, at det er ikke bare meg som synes situasjonen jeg har kommet opp i er utfordrende, det er mange som føler det samme. Det oppleves ofte befriende å møte andre som man ikke må forklare alt til, som bare skjønner, selv om man ikke bruker mange ord. Fordi de har vært der selv.

Vi som helsepersonell kan prøve å forstå, og etter mange møter tror jeg vi skjønner en god del. Men vi har aldri vært der, og derfor kan vi aldri helt skjønne hvordan det er. Derfor er det viktig at vi som helsepersonell legger til rette for møter mellom pasienter. Enten det er samlinger hvor mange er tilstede eller en til en samtaler for pasienter som skal gjennomgå spesielle behandlinger.