"Jeg er på vei inn i en slags aksept at det er greit at livet ble litt annerledes"

Sarkom er mer enn en sykdom, kreft kan være usikkerhet på seg selv og sin fremtid, på sine verdier og drømmer. Kreft snur opp ned på livet og fremkaller ofte spørsmål om liv og død.

Jeg var 39 år, hadde vært frisk og i god form hele mitt liv. Jeg var mor til to, Kaia på 13 år og Tage på 11 år. Jeg levde et aktivt liv; jobbet 100% som økonomikonsulent i SAS, reiste mye, spilte håndball, jogget, gikk fjellturer, elsket å være sosial, gå på konserter og festivaler, lage mat og arrangere festlige sammenkomster for venner og familie. Jeg hadde vært så heldig å oppleve kjærligheten på ny etter å ha vært gjennom en tøff skilsmisse noen år tidligere. Jeg hadde nylig flyttet inn sammen med min kjære André og hans to barn som da var 9 og 11 år. Livet smilte – så traff sykdommen oss.

Fra å ha vært en sprudlende dame som klarte å snu det meste negative i livet til noe positivt, så ble kreftsykdommen for vanskelig for meg å takle. Jeg ble operert og erklært kreftfri i juni 2016, men livet viste seg å ikke bli det samme igjen etter å ha vært rammet av alvorlig og livstruende sykdom. Jeg var mye lei meg, tungsinnet, deprimert og mistet lysten på mange ting som gledet meg tidligere. Jeg følte meg tiltaksløs og som om jeg hadde mistet «gnisten» i livet. Jeg ble fort sliten, irritabel, isolerte meg, gråt mye, ble mer sensitiv for støy og hadde store konsentrasjonsvansker. Jeg kjente meg virkelig ikke igjen lenger i min egen kropp og mitt eget sinn. Dette ble min bakgrunn for søknaden inn i mentorskapsprogrammet. Jeg ønsket ikke å leve sånn lenger.

En stor takk til Aker BP som støtter dette mentorskapsprogrammet. Min mentor, Lone Margrethe Olstad, har hjulpet meg å finne tilbake til en mer normalisert hverdag. Hun har utfordret meg, støttet meg, heiet på meg, kommet med gode råd og strategier, gitt meg veiledning, vært lydhør og fulgt meg opp på en fantastisk måte. Hun har virkelig sett meg, forstått meg og hva jeg trenger. Jeg er evig takknemlig for at Lone kom inn i mitt liv på dette tidspunktet. Det har utgjort en stor forskjell.

Vi har jobbet målrettet med konkrete ting som måtte endres og balanseres i min hverdag. Arbeidsmetodene har vært ulike, alt fra strategimøter med notater og skjemaer til de uformelle møtene der gjerne de gode samtalene oppstod. Begge deler har vært utrolig nyttig for meg. Jeg trengte å få satt ting i system, en aksept på at livet er annerledes nå og at det er greit. Vi har jobbet mye med mine mål ; hvor er jeg nå, hvor ønsker jeg å komme og hvordan skal man klare å komme dit? Jeg gleder meg til å komme til Aker BP for å snakke mer om hvordan vi har jobbet sammen med dette.

Kine og Lone

Kine og Lone

Mentorskapsprogrammet har vært svært verdifullt for meg og har bidratt til kunnskap, motivasjon, inspirasjon, vennskap og verdifulle kontakter. Ikke minst ga turen til Nepal meg mange tankevekkere og takknemlighet for levestandard og velferdssystemet vi har i Norge. Det ga meg mulighet til refleksjon og få en økt forståelse av meg selv og andre i en vanskelig situasjon. Vi besøkte Balika barnehjem hvor vi møtte 56 jenter i alderen 7-18 år med sterke historier som har opplevd vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. Jeg ble utrolig rørt og imponert over resultatene jentene oppnår gjennom omsorg, terapi, musikk og dans. Vi gikk gjennom slummen og så gatebarn, falleferdige hus med blikktak, mye nød og fattigdom. Besøket på Kanti children’s hospital gjorde også sterkt inntrykk. Vi fikk en omvisning på barnekreftavdelingen hvor det er særdeles enkle kår og mange stuet sammen i én sovesal. Dette til tross var det oppløftende å få vite at av de som ble behandlet her ble faktisk så mange som 70-80% kreftfri. På denne turen fikk vi også besøkt hellige templer, vært på sightseeing, prøvd yoga og mye mer. Vi var en fin gruppe, en blanding av deltakere og mentorer, som fikk anledning til å bli enda bedre kjent på denne turen. Et minne for livet.

Veien videre er fortsatt et ukjent kapittel, men det jeg vet er at jeg er langt mer positiv og livsglad enn hva jeg var før jeg søkte på mentorskapsprogrammet. Jeg har deltatt på aktiviteter og opplegg som har utfordret min komfortsone og som har utviklet og styrket meg. Jeg har med meg noen gode notater på veien som jeg og Lone har utarbeidet sammen, og som er lett å finne frem til hvis mot formodning «kvernetankene» skulle ta overhånd på ny og ting skulle føles vanskelig.

Jeg føler meg mer tilfreds, har fått høyere selvfølelse og økt livskvalitet. Jeg har funnet en balanse mellom aktivitet og hvile, og har fått kjent på mestringsfølelse. Jeg har blitt mer venn med meg selv igjen, og tror jeg er på vei inn i en slags aksept at det er greit at livet ble litt annerledes. At jeg ikke nødvendigvis trenger å gjøre alt, få til alt og være akkurat den samme Kine som jeg var før jeg fikk kreft. Jeg gleder meg til neste kapittel sammen med min klippe i livet, André, og våre til sammen fire barn. Jeg har verdens beste venn i hunden min, Mica, som gir meg masse glede, positivitet og ikke minst får meg ut i skog og mark og gir meg økt velvære ved å holde meg i fysisk aktivitet uansett vær og føre.

Kine og Lone

Kine og Lone

Lone og jeg setter punktum for mentorskapet, men fortsetter de gode samtalene og vennskapet vi har opparbeidet. Til Aker BP ønsker jeg å rette en stor takk som ga meg denne muligheten. Dette har vært av stor betydning og bidratt til økt livskvalitet for meg som kreftoverlever. Tusen takk.

Lone – du er god som gull! Takk for meg 😊

Lotta VadeComment