Er du "bare" operert?

Det finnes mange forskjellige typer kreft. Noen diagnoser krever lang behandling, andre kan kureres gjennom en operasjon. Betyr det at krisen du gjennomgår når du få en kreftdiagnose, blir mindre når behandlingen er raskt ferdig?

Vi som jobber med kreft møter mange varianter av behandlinger. Noen skal gjennomgå mange cellegiftkurer kombinert med en operasjon og kanskje også strålebehandling. Andre skal “bare” opereres eller “bare” ha strålebehandling. Det betyr at de ikke mister håret og at behandlingen er forholdsvis kort. De vil med andre ofte se godt ut og mange vil sikkert ikke se på dem at de har gjennomgått behandlingen.

Hvis behandlingen “bare” er operasjon betyr det også at de vil oppholde seg forholdsvis kort tid på sykehuset. Det gjør at tiden vi som helsepersonell har å gi informasjon på er kort. Og naturlig nok er det tilsvarende kort tid for pasientene å motta informasjon på. Noe som krever mye av oss som helsepersonell for å informere godt nok og sjekke om informasjonen er mottatt.

Etter å ha kommet seg etter operasjonen, blir pasientene sendt videre på rehabilitering noen uker eller sendt direkte hjem for å klare seg selv. Mange opplever at tiden på sykehuset er for kort til å rekke og ta innover seg alle hendelser. En kreftdiagnose, behandling og så hjem igjen, hva skjedde egentlig? Det er flott at ting skjer raskt, vi må bare huske på at hodet ikke alltid klarer å følge med.

Er det ikke fint da, å “bare” gjennomgå en operasjon og så gå tilbake til det livet du hadde før kreften? For noen er det sånn, og da er det selvfølgelig bra. Men mange opplever det belastende at folk rundt de tenker at de har hatt en “lettversjon” av kreft. Og at de ikke har forståelse for at livskrisen det er å få en kreftdiagnose, er der uansett. De sliter med angst for tilbakefall og bivirkninger etter behandlingen. For eksempel opplever noen fatigue (tretthet) selv om de ikke har fått cellegift eller strålebehandling. Det må vi som er rundt de ha forståelse for.

Vi har også fått tilbakemelding fra pasienter som “bare” er operert, at personell på skolen ikke tror at barna deres er påvirket av at mamma eller pappa har hatt kreft, fordi behandlingen var så raskt ferdig. Vi må huske på at ordet kreft fortsatt er forbundet med mye frykt og barn som opplever at en forelder får kreft vil bli påvirket uansett behandling.

“Fra det sekundet kreft kommer inn i livet ditt er noe endret for lang tid fremover” skrev en av de som “bare” er operert til oss. Det gjelder alle, uansett behandling.