Waiting game...

Nå har det snart gått 4 uker siden jeg var på rutinekontroll. Den aller siste rutinekontrollen hver tredje måned. Neste kontroll er om 6 mnd. HURRA!
Opp i stolen, ut med beina, ned med rumpa, og pust med magen... 
Dette ser jo så fint ut Elise! 
Celleprøve.. 
Konsultasjon med plastikkirurg. Herlig! Operasjon til våren! 
Snart ferdig..

Men vent... Kjenner du det også? Den kulen? Har den vært der før? Husker ikke.. Sjekk journalen. Ingenting. Sjekk igjen, nei står ingenting om en kul der.
Vi bestiller en MR sier legen. Okei sier jeg. Bedre å være på den sikre siden. 

Venting..... Bobla, vakuum, tankekaos...
MR innen 2-3 uker sa de. Prøvde å jobbe som vanlig, det gikk ikke.. En søndag kveld sa det stopp. Jeg var på vaskerommet, la frem tøy til ungene, pakket skolesekk og barnehagesekk, votter, luer, gymtøy... 
Knakk sammen. Dette gikk ikke. 
Sykemeldt til jeg vet noe mer... 
Sist gang var jeg i permisjon og hadde ikke jobben å tenke på i tillegg. Da kunne jeg bare «være». Nå er det mer enn nok å komme seg opp om morgenen, lage frokost, smøre nister og sende ungene avgårde... 

Man kan ikke sykemelde seg fra familien sin sier de❤️

MR overstått. Mer venting.

Du hører fra oss om en ukes tid sa de. Jeg venter ennå. 
Og det er det verste! Å ikke vite.. Legen som sykemeldte meg sa at jeg burde fokusere på å gjøre hyggelige ting, komme meg ut i sola og gå lange turer. Jeg prøver! Noen dager er jeg supereffektiv, rydder og vasker hele huset, gjør klar middagen.. Andre dager lukker jeg øynene og sover bort halve dagen, bare fordi jeg vil at dagen skal gå fortere... 

I anledning #worldcancerday #fuckcancer