Corona-virus og reisen til Nepal
Den 6. mars reiste vi til Nepal med åtte kreftoverlevrere og fem mentorer. Dagene i forveien diskuterer vi hver dag om det er forsvarlig å reise, på grunn av corona-viruset. Vi er enig om å følge anbefalingene til Folkehelseinstituttet, som den gang var at det var trygt å reise.
Vi blir godt ivaretatt av personell fra CWIN (Child workers in Nepal) når vi ankommer Kathmandu. CWIN jobber for barns rettigheter i Nepal og alle vi møter fra dem har et brennende engasjement for det de driver med. Vi lytter til et foredrag om hvordan organisasjonen jobber, og er imponert over hva de får til. Subodh og Madhav fra CWIN er sammen med oss stort sett hele uken, det føles trygt.
Madhav og Subodh
Vi har en fantastisk uke med en gruppe der alle har stor omsorg for hverandre. Alle passer på at alle til enhver tid er inkludert. Mentorer og deltakere om hvert annet, ingen kan vite hvem i denne gruppen som er behandlet for kreft og hvem som er mentorer. Ingen spør heller, det er ikke viktig, her er alle likestilt.
En av dagene som gjør sterkt inntrykk på oss alle, er besøket på Balika Peace Home. Et barnehjem for jenter som har vært utsatt for seksuelle overgrep og trafficking. Når vi kommer dit er det 65 jenter der. Vi blir fortalt av lederen for hjemmet hvordan de jobber for å bygge opp jentenes selvfølelse og selvtillit igjen. Det er mange tunge dager for jentene som bor her, men det er også mye latter, sang, musikk, varme og nærhet. Dagen avsluttes med at jentene holder en forestilling med dans og musikk for oss. Jeg klarer ikke å holde tårene tilbake, når tankene på hva disse fine jentene har opplevd før kommer.
Hele gruppen på Balika Peace Home
Etter besøket på Balika Peace Home, så vokser engasjementet i gruppen. Alle vil gjøre mer. Det viser seg at brønnen på barnehjemmet ikke gir de nok vann, noe som gjør at jentene bare kan dusje en gang i uken og at de ofte må kjøpe inn ekstra vann, for å ha nok drikke til alle. Vi tar med denne problemstillingen hjem til Norge, og skal forsøke å bidra til at de kan grave brønnen dypere for å få nok vann. Kanskje kan vi også samle sammen en gruppe håndverkere, som kan reise ned og jobbe der en uke. Her er det mye arbeid som kan gjøres for å gjøre livet bedre for jentene.
I løpet av uken forandrer utviklingen av corona-viruset seg mye. I Nepal har de en person som er registret smittet, men plutselig blir bekymringen om vi skal klare å komme oss hjem. Kansellerte fly og stengte flyplasser er nå i fokus. Nå angrer jeg litt på at vi dro. Alle i gruppen beholder roen og det gode humøret, og fredagen den 13.mars flyr vi hjem. Riktig nok til to ukers karantene, men det føles veldig mye bedre enn å bli fast i Nepal.
Mange i vår gruppe var bekymret før reisen, Heidi er en av kreftoverleverne som ikke hadde tenkt å bli med på turen. Ikke på grunn av corona-viruset, men alt med reisen føltes bare for skummelt. I går skrev hun til meg:
Jeg var jo av de som ikke ville reise. Men sitter nå igjen med en enorm stolthet over å ha vært i Nepal. Og faktisk i disse litt tunge karantenedagene sitter jeg og dagdrømmer meg tilbake til de fine dagene vi hadde der nede. Jeg er så overrasket og imponert over meg selv med tanke på alt vi gjorde. Så tett program og det skjedde noe hele tiden og jeg hang søren meg med. Denne reisen har betydd mye mere for meg en jeg noen gang kunne forestilt meg!