Nå får dere kjenne litt på mitt liv

Det er rare og skremmende tider nå. Corona overalt. Jeg tenker litt på at jeg i 2 år egentlig har hatt det sånn som alle hjemme nå egentlig kjenner litt på. 

Inne, hjemme, i ro - det er meg siden jeg ble kreftoperert og behandlet.

Det er en uvirkelig tid, kjennes som jeg drømmer og snart våkner til hverdagen, uten corona, uten brystkreft, det hadde vært deilig det!

Men sånn er det ikke.

Kanskje dette er Moder Jords måte å få alle til å stoppe opp litt. Verden har vært i full gang lenge, hamsterhjulet har spunnet fort for de fleste lenge. Det er positivt med pauseknappen, i det hele synes jeg.