«Vi informerer ikke om fatigue, fordi da er det større fare for at pasienten får det»
Jo, sånn kan det enn i dag være. At helsepersonell lar være å informere om fatigue fordi det er en del som tror at det gir økt fare for at de som har hatt kreft kjenner godt etter, og da føler seg mer slitne.
Sliten er ganske langt i fra hva fatigue faktisk er. Det kan være følelsen av å være helt tom for energi, vanskeligheter med å konsentrere seg, muskelsmerter, hodepine, nedsatt hukommelse og at ord du ikke hadde tenkt å si plutselig kommer ut ur munnen din. Og mye annet, men du får ikke fatigue fordi du får informasjon om det. Punktum.
Fatigue er den mest plagsomme og den vanligste seneffekten etter kreftbehandling. Forskjellige studier viser at 15-35 % av de som gjennomgått en kreftbehandling får plager med fatigue. Derfor må vi som helsepersonell informere om at det kan skje.
Jeg har møtt illsinte pasienter som har gått rundt i lang tid og tenkt at de var alvorlig syke, at kreften var kommet tilbake, fordi de ikke visste hva fatigue var.
Det er frustrerende og ha så få tilbud til deg med fatigue. Hadde det funnes en medisin du kunne få som gjorde deg bedre, tror jeg også at informasjonen hadde vært bedre. Det er ikke lett å gi råd til deg med fatigue, men her er noen tips som har fungert for andre:
- Lett fysisk aktivitet, gjerne ute i naturen
- Forsøk å akseptere at dette er den energien du har akkurat nå
- Hold en god døgnrytme
- Ikke sov på dagen, må du sove begrense det til 20 minutter
- Ta imot hjelp fra andre
- Planlegg godt, bruk en kalender der du ser hele uken
- Legg inn pauser, hvile helst før du blir sliten
- Bruk høretelefoner hvis du er plaget av mye lyder
- Prioriter dine aktiviteter, hyggelige ting tar dessverre også energi
- Test ut yoga, noen har god effekt av det
- Vær bevisst på hvilke mennesker som gir og tar energi fra deg, og bruk mest tid sammen med de som gir deg energi
Kapittel to i boken «Hver dag teller – livet etter kreft» handler om seneffekter og der er fatigue den som får størst plass.