Håp

Håp er kanskje det viktigste som finnes i livet mitt, men akkurat nå er føles det som håpet nesten er litt i veien.

Det er nesten som om det «ødelegger» for meg å håpe, for jeg må være litt realistisk også. 

I den perioden jeg er i nå, føles det litt meningsløst å håpe på at det ikke er et tilbakefall. Selvfølgelig vil jeg høre at legene har tatt feil, men samtidig så vil jeg ikke få kreft-beskjeden fler ganger enn jeg må. I denne situasjonen er det bedre for meg å forberede meg fysisk og mentalt på å takle det som kommer. 

Jeg håper at jeg en dag skal bli frisk - men at jeg må igjennom mye før den tid, er jeg helt sikker på. Dette tror jeg virkelig på, for jeg håper på forskning og at det gjøres store fremskritt veldig snart. Kanskje det finnes noe allerede, hvem vet? 

@kreftutenfilter