Første kontroll

Det er halvannen måned siden jeg ble ferdig med behandling. Jeg skulle egentlig vært på kontroll denne uka her, men den ble utsatt en uke. Dermed ble det enda mer tid med venting, men det har jeg jo blitt godt trent i.

Om en uke skal jeg altså inn til min første kontroll. Den som sier noe om jeg er kreftfri eller ikke. 

Sist jeg var på sykehuset gikk det overraskende bra. Det var halvannen uke etter jeg var ferdig med behandling, og jeg skulle få påfyll av blod. Jeg var sliten, men var nesten rusa på følelsen av at jeg endelig var ferdig.

Jeg grua meg uansett til å gå inn dørene til sykehuset igjen. Forberedte meg på at luktene og lydene der skulle ta meg rett tilbake til den vonde tia, at jeg skulle bli kvalm, svimmel og urolig igjen. Men det gikk bra, jeg følte meg sterkere, mer positiv. Kanskje var det fordi jeg nettopp var ferdig, eller at jeg skulle få påfyll av noe da jeg var der. Jeg skulle ikke gå trapper opp og ned, fra avdeling til avdeling; ta nyreundersøkelse, MR, CT, Ekko, ha samtale med overlege og ortoped. Jeg skulle ikke vente times, - eller dagesvis på svar. Det blir annerledes denne gangen. Kanskje kommer jeg til å takle det bra, kanskje ikke. Jeg håper på førstnevnte. 

Jeg blir urolig av tanken på hvor mange kontroller jeg blir nødt til å takle i årene som kommer, og at jeg stadig kommer til å bli mint på denne sykdommen; men for nå får det holde å grue seg til denne ene. 

Én ting av gangen.